Skip to content

Blogg/Guider

Arbeidstid og overtid: arbeidsgiverens guide

Ni timer og førti, tre sett overtidsgrenser avhengig av hva dere har avtalt, og ett absolutt tak ingen avtale kan heve. Pluss hvorfor fast lønn ikke fritar noen fra arbeidstidsoversikten.

Miikka Kataja··
Arbeidstid og overtid: arbeidsgiverens guide

Norsk arbeidstid koker ned til noen få tall, og tabellene under dekker dem alle: dagsgrensen og ukegrensen, det absolutte taket, og minstetillegget for overtid.

Taket ligger fast — ingen avtale, uansett hvor enige partene er, kan heve det. Overtidstillegget er tallet som oftest betales feil.

Alt under følger arbeidsmiljøloven kapittel 10.

TL;DR

  • Alminnelig arbeidstid er begrenset til ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.
  • Tillegget for overtid er minst 40 prosent på toppen av ordinær lønn.
  • Dere skal gi 11 timer sammenhengende hvile hver dag og 35 timer hver uke.
  • Dere må registrere arbeidstid for alle ansatte — fast lønn er ikke et unntak.
  • En skriftlig arbeidsavtale skal foreligge senest sju dager etter at arbeidet startet.

Hvor mange timer kan dere kreve per dag eller uke?

Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4).

Det er rammen for arbeid som ikke er overtid. Alt utover krever enten avtale om gjennomsnittsberegning eller er overtid, med tillegget som følger.

To reduserte grenser står i samme bestemmelse, og er verdt å kjenne før 40 oppgis til alle:

Arbeid Ukegrense Bestemmelse
Vanlig arbeid 40 timer § 10-4 (1)
Døgnkontinuerlig skiftarbeid, sammenlignbart turnusarbeid, regelmessig søndagsarbeid, hovedsakelig nattarbeid 38 timer § 10-4 (4)
Helkontinuerlig skiftarbeid, og arbeid under jord i gruver og tunneldrift 36 timer § 10-4 (5)

Den 37,5-timers uken som er vanlig i norske kontorvirksomheter er en tariffavtalt størrelse, ikke en lovfestet. Lovens reduserte tall er 38 og 36.

Neste steg: har dere skift, kontroller hvilken av de tre grensene turnusene faktisk er bygget mot.

Overtid eller merarbeid?

Dette er to forskjellige ting, og forskjellen avgjør pengene.

Overtid er arbeid dere pålegger ut over alminnelig arbeidstid, for et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6, første og andre ledd).

Merarbeid er ekstra timer en deltidsansatt arbeider ut over sin avtalte stillingsprosent, men fortsatt innenfor det som ville vært alminnelig arbeidstid for en heltidsansatt i samme rolle.

Prøven er om timene krysser 9/40-grensen — ikke om de overstiger den enkeltes avtalte stillingsprosent. Reell overtid utløser det lovfestede tillegget; merarbeid gjør det ikke, med mindre en tariffavtale sier noe annet.

Neste steg: å betale hver ekstratime en deltidsansatt arbeider som overtid er dyrt og unødvendig. Å nekte en heltidsansatt som har krysset 9/40 er verre.

Hvor mye overtid er tillatt?

Tre nivåer, avhengig av hva som er avtalt — pluss et tak som gjelder uansett nivå.

Grunnlag 7 dager 4 uker 26 / 52 uker Bestemmelse
Uten avtale 10 t 25 t 200 t / 52 uker § 10-6 (4)
Skriftlig avtale, tariffbundet virksomhet 20 t 50 t 300 t / 52 uker § 10-6 (5)
Dispensasjon fra Arbeidstilsynet 25 t 200 t / 26 uker § 10-6 (6)
Absolutt tak, uansett avtale 48 t / 7 dager 13 t / 24 t § 10-6 (8)

To ting om den tabellen.

Det midterste nivået krever skriftlig avtale med de tillitsvalgte i en virksomhet som er bundet av tariffavtale (femte ledd). En virksomhet uten tariffavtale kommer ikke dit ved å avtale det individuelt med de ansatte.

Det tredje er en dispensasjon gitt i det enkelte tilfellet av Arbeidstilsynet (sjette ledd). Det siteres som om det var hovedregelen påfallende ofte. Det er det ikke.

Og den siste raden er den som betyr mest: samlet arbeidstid — alminnelig arbeidstid og overtid til sammen — er begrenset etter åttende ledd. Ingen avtale kan fravike det.

Neste steg: finn ut hvilket nivå dere faktisk er på før dere budsjetterer en travel periode. De fleste virksomheter antar det midterste og er på det første.

Hvor mye må dere betale ekstra for overtid?

Tillegget er på minst 40 prosent til lønnen for tilsvarende arbeid i alminnelig arbeidstid (§ 10-6 ellevte ledd).

Et gulv, ikke et tak. Tariffavtaler gir ofte mer — typisk 50 eller 100 prosent avhengig av tidspunkt på døgnet eller ukedag. De 40 prosentene kan ikke reduseres ved avtale.

Neste steg: kontroller lønnssystemets overtidssats mot 40 prosent før dere legger til grunn at en tariffavtalt sats gjelder automatisk.

Hvor mye hvile må dere gi mellom vakter og i løpet av uken?

§ 10-8 setter minstekrav til hvile, ved siden av timegrensene over, ikke i stedet for dem:

Hviletid Minimum
Daglig 11 timer sammenhengende
Ukentlig 35 timer sammenhengende

En turnus kan oppfylle timegrensene og likevel bryte hvilekravet.

Neste steg: kontroller turnusene mot begge hviletidene hver for seg — å oppfylle timegrensene betyr ikke at hviletiden er oppfylt.

Må dere registrere arbeidstid for fastlønnede?

Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet, og oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte — § 10-7 er kort og ubetinget på dette punktet.

Bestemmelsen skiller ikke etter lønnsform. Fast månedslønn fjerner ikke plikten, fordi poenget med oversikten er å kunne vise at grensene faktisk overholdes for den enkelte.

To ting § 10-7 ikke inneholder, som begge sirkulerer i veiledning:

  • Ingen frist for når oversikten skal være utarbeidet.
  • Ingen oppbevaringstid — treårsfristen som ofte siteres står ikke i denne bestemmelsen.

Bruker dere et av tallene, vit hvor det kommer fra, for det er ikke herfra.

Neste steg: plikten er å kunne vise timer per enkeltperson på forespørsel. En sum på teamnivå oppfyller den ikke.

Hvilke ansatte er unntatt fra arbeidstidsreglene?

Unntaket står i § 10-12, som plasserer arbeidstakere i ledende stilling (første ledd) og særlig uavhengig stilling (andre ledd) utenfor kapittel 10 i sin helhet — altså utenfor timegrensene, overtidstillegget og registreringsplikten.

Ordet som gjør jobben er uavhengig. Det krever reell selvstendighet over hvordan egen arbeidstid legges opp: å bestemme hva som skal gjøres, når og hvordan, i stedet for å utføre en plan noen andre setter.

Det følger ikke av en stillingstittel, av ansiennitet, av å være fastlønnet, eller av at kontrakten mangler fast arbeidstid.

Å anvende det bredt er en vanlig kilde til senere tvister om ubetalt overtid, fordi vurderingen gjøres på rollens innhold i etterkant — ofte av noen som ikke lenger arbeider hos dere.

Neste steg: list opp alle dere i dag behandler som unntatt, og skriv én setning hver om hva de faktisk styrer. De dere ikke får skrevet den for, er eksponeringen deres.

Kan dere gjennomsnittsberegne arbeidstiden, og innen når må arbeidsavtalen foreligge?

Gjennomsnittsberegning lar alminnelig arbeidstid fordeles ujevnt over en avtalt periode, så lenge gjennomsnittet holder seg innenfor 9/40-grensen. Det krever avtale — skriftlig med den enkelte arbeidstakeren, med de tillitsvalgte i en tariffbundet virksomhet, eller i noen tilfeller tillatelse fra Arbeidstilsynet. Det absolutte taket gjelder uansett; gjennomsnittsberegning er ingen vei utenom.

Og én frist som hører til et annet kapittel, men slår inn i samme øyeblikk: for arbeidsforhold som varer mer enn én måned skal en skriftlig arbeidsavtale foreligge senest sju dager etter at arbeidet startet (§ 14-5). Fristen var tidligere én måned, og det gamle tallet står fortsatt i maler og interne rutiner — en av de enkleste feilene å rette.

Søndagsarbeid, arbeid på helligdager og nattarbeid har egne og strengere regler som gjelder i tillegg til alt over.

Neste steg: merk av søndags-, helligdags- og nattevakter i turnusene, og kontroller dem mot de egne reglene før dere stoler på grensene over alene.

Hvordan hjelper Taito.ai med dette?

Taito.ai, et people operations-system, setter opp og holder ved like arbeidstidsregistreringen § 10-7 krever, person for person, slik at 9/40-grensen er synlig mens det fortsatt er tid til å gjøre noe med den.

Kilder

Der den nøyaktige ordlyden har betydning, følg lenken og les lovteksten.

Ansvarsfraskrivelse

Taito.ai gir ikke juridisk, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Denne artikkelen er generell informasjon om loven slik den var på datoen over, ikke råd om din situasjon, og den erstatter ikke slik rådgivning. Satser og grenser endres. Sjekk med en kvalifisert rådgiver før du handler på noe her.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye overtid tillater arbeidsmiljøloven?
Det avhenger av hva dere har avtalt, og det finnes tre nivåer. Uten avtale tillater arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde ledd overtid på inntil ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer i en periode på 52 uker. Med skriftlig avtale med de tillitsvalgte i en virksomhet bundet av tariffavtale hever femte ledd grensene til 20 timer per sju dager, 50 per fire uker og 300 per 52 uker. Arbeidstilsynet kan i tillegg gi dispensasjon for inntil 25 timer per sju dager og 200 timer per 26 uker etter sjette ledd — et unntak gitt i det enkelte tilfellet, ikke hovedregelen, og det siteres som om det var hovedregelen påfallende ofte. Uansett nivå setter åttende ledd et absolutt tak: samlet arbeidstid må aldri overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.
Hva er forskjellen på overtid og merarbeid?
Overtid er arbeid arbeidsgiver pålegger ut over alminnelig arbeidstid, for et særlig og tidsavgrenset behov, etter arbeidsmiljøloven § 10-6 første og andre ledd. Merarbeid er noe helt annet: ekstra timer en deltidsansatt arbeider ut over sin avtalte stillingsprosent, men fortsatt innenfor det som ville vært alminnelig arbeidstid for en heltidsansatt i samme rolle. Skillet avgjør pengene. Reell overtid utløser det lovfestede tillegget på minst 40 prosent etter ellevte ledd, mens merarbeid ikke automatisk utløser det med mindre en tariffavtale sier noe annet. Prøven er om timene krysser grensen på ni i løpet av 24 og 40 i løpet av sju, ikke om de overstiger den enkeltes avtalte stillingsprosent. Å betale hver ekstratime en deltidsansatt arbeider som overtid er en vanlig og kostbar feillesning, og det samme er å nekte en heltidsansatt som har krysset lovens grense.
Må norske arbeidsgivere registrere arbeidstid for fastlønnede?
Ja. Arbeidsmiljøloven § 10-7 er kort og ubetinget: det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet, og oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Bestemmelsen skiller ikke etter lønnsform, så fast månedslønn fjerner ikke i seg selv plikten — poenget med oversikten er å kunne vise at arbeidstidsgrensene faktisk overholdes for den enkelte. To ting bestemmelsen ikke inneholder er verdt å kjenne til, fordi begge sirkulerer i veiledning. Den setter ingen frist for når oversikten skal være utarbeidet, og den angir ingen oppbevaringstid som tre år. Et slikt tall kommer fra en annen kilde enn § 10-7, så kontroller kilden før det skrives inn i en rutine. Det eneste unntaket fra selve plikten er det snevre i § 10-12, og det vurderes på rollens reelle innhold og ikke på stillingstittelen. Plikten er dessuten å kunne vise timer per enkeltperson, ikke en sum på teamnivå.
Hva betyr særlig uavhengig stilling, og hvem omfattes?
Det er det snevre unntaket i arbeidsmiljøloven § 10-12, som plasserer arbeidstakere i ledende stilling etter første ledd og i særlig uavhengig stilling etter andre ledd utenfor kapittel 10 i sin helhet — altså utenfor arbeidstidsgrensene, overtidstillegget og registreringsplikten. Ordet som gjør jobben er uavhengig. Å omfattes krever reell selvstendighet over hvordan egen arbeidstid legges opp: å bestemme hva som skal gjøres, når og hvordan, i stedet for å utføre en plan noen andre setter. Det følger ikke av en stillingstittel, av ansiennitet, av å være fastlønnet, eller av at kontrakten mangler fast arbeidstid. Å anvende unntaket bredt er en vanlig kilde til senere tvister om ubetalt overtid, fordi vurderingen gjøres på rollens innhold i etterkant, ofte av noen som ikke lenger arbeider hos dere. Vurder hver rolle ut fra hva personen faktisk styrer, og dokumenter begrunnelsen mens den er lett å skrive. De rollene dere ikke får skrevet en slik begrunnelse for, er eksponeringen.