Feriepenger og ferieloven: guide for arbeidsgivere (10,2 %, 12 % og 25 virkedager)

Feriepenger er et av de områdene norske arbeidsgivere oftest regner feil på — ikke fordi loven er uklar, men fordi to forskjellige tall (10,2 % og 12 %), to forskjellige rettighetsgrunnlag (lov og tariffavtale) og et tak som bare gjelder delvis (6G) blandes sammen. Denne guiden går gjennom ferieloven av 29. april 1988 nr. 21 paragraf for paragraf, med tallene som faktisk står i loven skilt fra de som kommer fra tariffavtale og bransjepraksis.

Kort oppsummert

• Alle ansatte har krav på 25 virkedager ferie per ferieår (§ 5 nr. 1). Lørdag regnes som virkedag.
• Lovens feriepengesats er 10,2 % av feriepengegrunnlaget (§ 10 nr. 2). 12 % gjelder først når arbeidsgiver gir fem ferieuker etter tariffavtale — det er praksis, ikke lov.
• Ansatte over 60 år får 6 ekstra virkedager og et lovbestemt tillegg på 2,3 prosentpoeng (§ 5 nr. 2, § 10 nr. 3) — som gir 12,5 % på lovens grunnsats.
• 6G-taket gjelder kun tillegget for ansatte over 60, ikke hele feriepengesummen — den vanligste feilen i hele dette området.
• Hovedferie er 18 virkedager, ikke 25, og skal legges i perioden 1. juni–30. september (§ 7).
• Feriepenger skal betales siste vanlige lønningsdag før ferien (§ 11), og alt opptjent skal med i sluttoppgjøret ved oppsigelse.

Beregn din egen ansattes feriepenger med feriepengekalkulatoren — den er bygget nøyaktig etter denne guidens tallgrunnlag, inkludert 6G-splitten under.

Hvor mange feriedager har en ansatt krav på etter ferieloven?

Ferieloven § 5 nr. 1 er klar: “Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår.” Det gjelder alle ansatte, uavhengig av stillingsprosent — en deltidsansatt har krav på like mange virkedager ferie som en heltidsansatt, bare fordelt over færre arbeidsdager i praksis.

Ansatte som fyller 60 år i løpet av ferieåret får i tillegg 6 virkedager ekstraferie etter § 5 nr. 2 — totalt 31 virkedager. Den ansatte bestemmer selv når ekstraferien tas, med to ukers varsel til arbeidsgiver.

For nyansatte gjelder en egen regel i § 5 nr. 3: den som tiltrer senest 30. september i ferieåret har rett til full feriefritid det året. Den som starter senere har bare krav på 6 virkedager.

Hva er forskjellen på virkedager og arbeidsdager?

Dette er der de fleste bommer på antallet feriedager. Samme paragraf definerer virkedager slik: “Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.” Det betyr at lørdag er en virkedag etter ferieloven, selv om nesten ingen jobber lørdag.

Konsekvensen: 25 virkedager tilsvarer ikke 5 arbeidsuker, men 4 uker og 1 dag når man regner i vanlige arbeidsdager (mandag–fredag). Dette forklarer også hvorfor “fem ukers ferie” i dagligtale faktisk krever 30 virkedager, ikke 25 — se avsnittet om tariffavtale under.

Er det 10,2 eller 12 prosent feriepenger?

Loven sier 10,2 %. § 10 nr. 2: “Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.” Dette er minstekravet for de lovbestemte 25 virkedagene.

12 % dukker opp når arbeidsgiver — via tariffavtale eller egen policy — gir fem ferieuker (30 virkedager) i stedet for lovens fire uker og én dag. Både Arbeidstilsynet og Altinn dokumenterer 12 % som satsen som følger den femte ferieuken. Dette er ikke lovtekst — det er en konsekvens av at én ekstra ferieuke krever et tilsvarende påslag i feriepengesatsen for at den ansatte ikke skal tape lønn.

Hva inngår i feriepengegrunnlaget — og hva inngår ikke?

§ 10 nr. 1: “Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret.” Opptjeningsåret er kalenderåret før ferieåret — feriepenger utbetalt i 2026 er som regel opptjent på lønn utbetalt i 2025.

Loven lister eksplisitte unntak fra grunnlaget:

• Feriepenger som allerede er utbetalt (feriepenger genererer ikke nye feriepenger).
• Andel av nettoresultat, typisk overskuddsdeling.
• Fast godtgjøring som løper uavhengig av fravær.
• Naturalytelser, med unntak av kostpenger.

Den vanligste feilen er å glemme å trekke ut fjorårets feriepengeutbetaling fra årets grunnlag — det gir en for høy feriepengeberegning som må rettes opp senere.

Hva gjelder for ansatte over 60 år?

To separate rettigheter, begge lovbestemt: 6 ekstra virkedager ferie (§ 5 nr. 2) og et tillegg på 2,3 prosentpoeng i feriepengesatsen (§ 10 nr. 3). Den ansatte styrer selv når ekstraferien avvikles, med 2 ukers varsel.

Tillegget er ikke uten begrensning. Loven sier: “Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.” “Første ledd” viser tilbake til selve tillegget — ikke til hele feriepengesummen. Se neste avsnitt for hvorfor dette er den mest feilberegnede regelen i hele ferieloven.

Hva går arbeidsgivere oftest feil på i feriepengeberegningen — 6G-taket?

Dette er kjernen i denne guiden, fordi det er den vanligste og dyreste feilen. To feilaktige tolkninger er like utbredte:

1. Å bruke 12,5 % (eller 14,3 %) på hele grunnlaget uten noe tak. Dette overbetaler den ansatte for den delen av grunnlaget som ligger over 6G.
2. Å legge et tak på 6G for hele feriepengesummen. Dette underbetaler den ansatte kraftig — 6G-taket gjelder ikke lovens grunnsats i det hele tatt.

Riktig beregning er to separate ledd:

grunnsatsdel = feriepengegrunnlag × (10,2 % eller 12 %)
tillegg      = min(feriepengegrunnlag, 6G) × 2,3 %     [kun for ansatte over 60]
feriepenger  = grunnsatsdel + tillegg

Merk at «grunnsatsdel» over er feriepengene etter grunnsatsen — ikke å forveksle med grunnbeløpet (G), som er folketrygdens beløp 6G-grensen regnes av. Grunnbeløpet (G) skal brukes slik det var 31. desember i opptjeningsåret (eller ved fratredelse), ikke dagens G. Med G på 136 549 kroner (NAV — grunnbeløpet, per 1. mai 2026) er 6G lik 819 294 kroner. Prøv regnestykket på egne tall i feriepengekalkulatoren, som viser grunnsatsdelen og tillegget som to separate linjer nettopp for å unngå denne feilen.

Når skal feriepengene utbetales?

§ 11 nr. 1: feriepenger “utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.” Den ansatte kan kreve utbetaling senest én uke før ferien starter. I praksis samler mange norske arbeidsgivere hovedutbetalingen i juni, siden hovedferien normalt legges i sommermånedene — men dette er en konsekvens av regelen, ikke en egen lovbestemt frist i seg selv.

Hvordan beregner du feriepenger ved oppsigelse og sluttoppgjør?

§ 11 nr. 3 er entydig: “Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.” Det gjelder også feriepenger som er opptjent i inneværende kalenderår, og som ellers først ville blitt utbetalt neste sommer. Denne posten er den som oftest glemmes i sluttoppgjør — sjekk feriepengegrunnlaget for både forrige og inneværende opptjeningsår før oppgjøret sendes.

Når må hovedferien avvikles, og hvor lang varslingsfrist gjelder?

§ 7 skiller mellom hovedferie og restferie: “Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september.” De resterende 7 virkedagene av lovens 25 skal gis samlet — enten før eller etter hovedferieperioden.

Merk at hovedferien er 18 virkedager, ikke alle 25 — en vanlig sammenblanding. § 6 krever at arbeidsgiver drøfter feriefastsettingen med den ansatte og varsler tidspunktet minst 2 måneder i forveien. Forskuddsferie og overføring reguleres derimot av § 7 nr. 3, ikke av § 6: “Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår.” Merk at dette er to separate kvoter på 12 virkedager hver — ikke ett felles tak på 12 dager — og at forskuddsferie eller overføring ut over dette ikke kan avtales.

Hva skjer hvis den ansatte blir syk i ferien?

§ 9 nr. 1 krever at den ansatte er helt arbeidsufør — 100 prosent — for at feriedager skal kunne kreves utsatt. Egenmelding er ikke nok; legeerklæring er obligatorisk. Kravet må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at den ansatte er tilbake i arbeid. Dette er også et av skjæringspunktene mellom ferieloven og folketrygdloven — les mer om arbeidsgiverperioden ved sykdom i guiden til sykepenger.

Hva kan tariffavtalen endre?

En tariffavtale kan gi bedre vilkår enn loven — flere ferieuker, høyere feriepengesats — men aldri dårligere. De vanlige tariffavtalte forbedringene er fem ferieuker (30 virkedager) med 12 % feriepengesats, og 14,3 % for ansatte over 60 år på den samme femte uken. Sjekk alltid hvilken avtale som faktisk gjelder for din virksomhet — ikke anta at “12 %” gjelder uten en tariffavtale eller skriftlig praksis som forplikter til det.

Hvordan hjelper Taito.ai med ferie og feriepenger?

Feilene over oppstår sjelden fordi loven er ukjent — de oppstår fordi feriesaldo, opptjeningsår og feriepengegrunnlag lever i regneark der hver ansatt er en manuelt vedlikeholdt rad, og der 6G-splitten for ansatte over 60 ikke er modellert i det hele tatt. Taito.ai er et people operations-system som holder feriepolicyer, saldoer og feriepengegrunnlag samlet per ansatt, slik at beregningen er riktig hver gang uten et eget regneark ved siden av lønnssystemet.

Taito.ai erstatter ikke juridisk rådgivning og følger ikke lovendringer automatisk for deg — det er fortsatt arbeidsgivers ansvar å holde seg oppdatert på ferieloven og egen tariffavtale. Det systemet gjør er å håndtere det regneark håndterer dårligst: konsekvent bruk av riktige regler på hver ansatt, hver måned.

Prøv reglene på egne tall i feriepengekalkulatoren, og finn de andre guidene våre til norsk arbeidsrett på Norway employment compliance.