Skip to content

Blogg/Guider

Sykepenger og arbeidsgiverperioden: arbeidsgiverens guide

Seksten kalenderdager, ikke arbeidsdager — og et nytt fravær innen seksten dager etter det forrige fortsetter samme periode i stedet for å starte en ny. Pluss hva NAV faktisk publiserer om fristen for inntektsmelding, som er ingenting.

Miikka Kataja··
Sykepenger og arbeidsgiverperioden: arbeidsgiverens guide

En arbeidstaker melder seg syk. To tall avgjør eksponeringen: seksten, og om forrige fravær ble avsluttet innen seksten dager før dette startet.

Begge telles i kalenderdager, og begge er lette å ta feil på i samme retning.

Alt under følger folketrygdloven kapittel 8 slik den faktisk er utformet.

TL;DR

  • Seksten kalenderdager. Dere dekker sykepenger direkte i inntil seksten kalenderdager, helger og fridager inkludert, før folketrygden overtar.
  • Sekstendagersgapet. Et nytt fravær som starter innen seksten dager etter det forrige, fortsetter samme arbeidsgiverperiode i stedet for å starte en ny.
  • Fire uker før sykepenger opparbeides. En nyansatt har ingen rett til sykepenger før vedkommende har vært i arbeid i fire uker.
  • To måneder før egenmelding. Egenmelding krever minst to måneders ansettelse, lengre enn selve opptjeningstiden for sykepenger.
  • Et tak på sykepengegrunnlaget. Grunnlaget for sykepenger er begrenset til seks ganger grunnbeløpet (6G) i året.
  • Overgangen på dag 17. Fra dag 17 overtar folketrygden utbetalingsansvaret og refusjonen, forutsatt at inntektsmeldingen er sendt.

Hvor lenge betaler arbeidsgiver sykepenger før folketrygden overtar?

Arbeidsgiver betaler sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, arbeidsgiverperioden — § 8-19 er direkte på dette punktet.

Kalenderdager, ikke arbeidsdager. En sekstendagersperiode som starter en fredag omfatter begge helgene, ikke bare dagene arbeidstakeren var satt opp.

Regelen som overses står i samme bestemmelse. En ny arbeidsuførhet som inntrer innen 16 kalenderdager etter at den forrige ble avsluttet, fortsetter samme arbeidsgiverperiode i stedet for å åpne en ny med seksten nye dager arbeidsgiveransvar.

En som er borte i fem dager, tilbake i to uker og så borte igjen, kan derfor fortsatt være inne i den første perioden — det avhenger av det nøyaktige dagantallet, ikke av hvordan det oppleves.

Neste steg: sjekk om fraværsregistreringen lar deg svare på «når ble forrige fravær avsluttet?» for enhver ansatt, umiddelbart. Krever det leting, anvendes denne regelen på flaks.

Når har en arbeidstaker rett til sykepenger?

Etter fire uker i arbeid for sykepenger i det hele tatt, og etter to måneders ansettelse for egenmelding — to ulike grenser, i to ulike bestemmelser, og de blandes rutinemessig sammen.

Rett Opptjeningstid Bestemmelse
Sykepenger i det hele tatt 4 uker i arbeid § 8-2
Egenmelding, adgang til 2 måneders ansettelse § 8-24
Egenmelding, per gang Inntil 3 kalenderdager § 8-24
Arbeidsgiverperioden Inntil 16 kalenderdager § 8-19
Sykepengegrunnlaget, årlig Begrenset til 6G § 8-10
Maksimalt fra folketrygden 248 dager over 3 år § 8-12

En nyansatt kan altså passere firukersgrensen for sykepenger og likevel ikke kunne egenmelde seg, og trenger sykmelding for et fravær en kollega med tre måneder kunne egenmeldt.

Ett forbehold om egenmelding. Mange virksomheter opererer med en grense på fire egenmeldingsperioder per tolv måneder. Det er en arbeidsgiverfastsatt eller IA-avtalt grense — dokumentert av Altinn og forankret i § 8-27 — ikke et hardt tak inne i § 8-24 selv. Presenter den ikke for de ansatte som lov.

Neste steg: oppgi i personalhåndboken hvilken egenmeldingsordning virksomheten faktisk har, og merk den som deres ordning der det er det den er.

Hvor mye av lønnen teller med i sykepengegrunnlaget?

Sykepengegrunnlaget er begrenset til seks ganger grunnbeløpet per år, etter § 8-10 andre ledd.

Dette gjelder gjennom hele fraværet, arbeidsgiverperioden inkludert. Det er ikke en regel som først slår inn når NAV overtar — en vanlig antakelse som overbetaler høytlønte i løpet av arbeidsgiverens egne seksten dager.

Grunnbeløpet er 136 549 kroner, fastsatt fra 1. mai 2026. Seks ganger dette er 819 294 kroner i året, og en arbeidstaker som tjener over det får sykepengegrunnlaget beregnet på det taket, ikke på hele lønnen.

Merk at dette er en annen 6G-regel enn den i feriepenger, der taket bare berører 60-årstillegget. Samme multiplikator, ulikt omfang — se Feriepenger: satsene og 6G-regelen.

Neste steg: sørg for at lønnssystemet anvender 6G-taket fra dag én av fraværet, ikke først når NAV overtar på dag 17.

Hvem betaler sykepenger etter dag 16?

Fra dag 17 overtar folketrygden betalingsansvaret, forutsatt at arbeidstakeren fortsatt oppfyller vilkårene og inntektsmeldingen er sendt. NAV beregner så dagsatsen som 1/260 av det årlige sykepengegrunnlaget, etter § 8-10 tredje ledd.

Plikten til å utbetale direkte stopper der. Et refusjonskrav for forskuttert lønn løper videre gjennom inntektsmeldingen.

Fristen NAV ikke publiserer

NAVs arbeidsgiverside sier bare at inntektsmeldingen sendes så snart arbeidsgiverperioden er over. Ikke noe antall dager.

Enhver veiledning som oppgir en bestemt frist her, henter den ikke fra en NAV-kilde — og flere gjør det. Å vente på en frist er derfor feil modell: legg innsendingen inn i rutinen for dag 16–17, for ingenting utenfra vil minne dere på det.

Neste steg: refusjonskravet henger på innsendt inntektsmelding og dokumentert sykmelding. En sen innsending forsinker penger — arbeidstakerens overgang til folketrygden, og en eventuell refusjon til dere.

Hvor lenge kan noen være sykmeldt?

Retten avsluttes når arbeidstakeren har mottatt sykepenger fra folketrygden opp til maksimumet i tabellen over, etter § 8-12.

Ikke «52 uker», slik det noen ganger gjengis. De to er ikke samme tall, og 52 uker er ikke lovens ordlyd.

Neste steg: følg den løpende summen sykedager per ansatt direkte mot 248-dagerstaket, i stedet for å regne om til uker.

Hvilken oppfølgingsplikt har arbeidsgiver ved sykefravær?

Ved siden av utbetalingen har arbeidsgiver en løpende oppfølgingsplikt overfor sykmeldte — dialog, tilrettelegging og oppfølgingsplan. De har sine egne frister, utenfor arbeidsgiverperioden.

Denne artikkelen dekker kun de økonomiske og tidsmessige reglene. Neste steg: bekreft at oppfølgingsplanen finnes og er oppdatert for enhver sykmeldt — en konkret post å sjekke, ikke en antakelse om at den følger samme klokke som arbeidsgiverperioden.

Hvordan hjelper Taito.ai med dette?

Taito.ai, et people operations-system, setter opp og holder ved like fraværsregistreringen per ansatt, dag for dag, slik at sekstendagersgapet som avgjør arbeidsgiverperioden alltid er et faktum du kan lese, ikke en dato noen må huske.

Kilder

Grunnbeløpet fastsettes på nytt hver 1. mai, så 6G-beløpet over er oppgitt med sin dato.

Ansvarsfraskrivelse

Taito.ai gir ikke juridisk, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Denne artikkelen er generell informasjon om loven slik den var på datoen over, ikke råd om din situasjon, og den erstatter ikke slik rådgivning. Satser og grenser endres. Sjekk med en kvalifisert rådgiver før du handler på noe her.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang er arbeidsgiverperioden, og hva skjer ved nytt fravær?
Seksten kalenderdager. Folketrygdloven § 8-19 gjør arbeidsgiver ansvarlig for sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, og kalenderdager er ikke arbeidsdager — helger og fridager forbruker de seksten akkurat som oppsatte arbeidsdager gjør, så en periode som starter en fredag omfatter begge helgene. Regelen som overses står i samme bestemmelse. Når en ny arbeidsuførhet inntrer innen 16 kalenderdager etter at den forrige ble avsluttet, fortsetter den samme arbeidsgiverperioden i stedet for å åpne en ny med seksten nye dager arbeidsgiveransvar. En som er borte i fem dager, tilbake i to uker og så borte igjen kan derfor fortsatt være inne i den første perioden, avhengig av det nøyaktige dagantallet mellom dem. Tell alltid fra siste dag i forrige fravær, ikke fra kalendermåneden, når du avgjør om ansvaret starter på nytt. Praktisk betyr det at fraværshistorikken må være oppslagbar per ansatt, ikke bare den siste meldingen, ellers anvendes regelen på flaks.
Når har en arbeidstaker rett til sykepenger?
Etter fire uker i arbeid. Folketrygdloven § 8-2 krever at arbeidstakeren har vært i arbeid i minst fire uker for å opparbeide rett til sykepenger i det hele tatt, så en nyansatt som blir syk innenfor det vinduet har ingen automatisk rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Kontroller startdatoen mot første fraværsdag før utbetaling, for et lønnssystem som behandler sykepenger som universelt fra dag én vil utbetale noe loven ikke krever. Egenmelding har en egen og lengre opptjeningstid: § 8-24 forutsetter minst to måneders ansettelse før egenmelding kan brukes. En ny arbeidstaker kan altså passere firukersgrensen for sykepenger og likevel ikke kunne egenmelde seg, og trenger sykmelding for et fravær en kollega med tre måneder kunne egenmeldt. De to grensene er lette å blande sammen fordi de ligger nær hverandre i tid, men de står i ulike bestemmelser og verner ulike ting. Sjekk begge mot startdatoen ved første fravær i en ny ansettelse.
Hvor mange dager dekker egenmelding?
Inntil tre kalenderdager om gangen, etter folketrygdloven § 8-24, og retten forutsetter minst to måneders ansettelse. Mange virksomheter opererer i tillegg med en grense på fire egenmeldingsperioder per tolv måneder, og det er her veiledning oftest bommer. Den firegrensen er en arbeidsgiverfastsatt eller IA-avtalt grense, dokumentert av Altinn og forankret i § 8-27, og ikke et hardt tak skrevet inn i § 8-24 selv. Å presentere den for de ansatte som lov er unøyaktig, og det har betydning fordi en IA-virksomhet kan ha langt mer sjenerøse egenmeldingsordninger — noen tillater inntil 24 dager i året fordelt på åtte perioder. Fastslå hvilken ordning virksomheten faktisk har før et tall skrives inn i personalhåndboken, og beskriv den som deres egen ordning der det er det den er. Forskjellen betyr noe for de ansatte: en grense som er deres egen kan dere endre, mens en lovfestet grense ikke kan forhandles.
Når må inntektsmeldingen sendes til NAV?
NAV publiserer ingen tallfestet frist, og det er det presise svaret snarere enn et unnvikende. NAVs side for arbeidsgivere sier bare at inntektsmeldingen sendes så snart arbeidsgiverperioden er over. Enhver veiledning som oppgir et bestemt antall dager for denne fristen henter ikke tallet fra en NAV-kilde, og flere gjør nettopp det. Den praktiske konsekvensen er at å vente på en frist er feil modell helt fra start: legg innsendingen inn i rutinen for dag 16 og 17 av fraværet, for ingenting utenfra vil minne dere på det. Det har betydning fordi refusjonskravet henger på den innsendte inntektsmeldingen sammen med dokumentert sykmelding, så jo raskere den er inne, desto raskere kan både arbeidstakerens overgang til folketrygden og en eventuell refusjon behandles. En sen innsending forsinker penger, ikke papirarbeid — og det er arbeidstakerens penger som forsinkes først, ikke virksomhetens.