Skip to content

Blogg/Guider

Feriepenger: 10,2, 12, 12,5 eller 14,3 prosent?

To av de fire satsene står i loven og to gjør det ikke. Og 6G-taket rammer bare 60-årstillegget, aldri grunnsatsen — den enkeltstående dyreste feilberegningen i norsk lønn.

Miikka Kataja··
Feriepenger: 10,2, 12, 12,5 eller 14,3 prosent?

Fire prosentsatser sirkulerer i norsk lønn: 10,2, 12, 12,5 og 14,3. To av dem står i loven og to gjør det ikke, og å velge feil er enten en underbetaling eller en forpliktelse du aldri har inngått.

Og så er det 6G-taket, som rammer en mindre del av beregningen enn nesten alle antar.

Alt under bygger på ferieloven av 29. april 1988 nr. 21. Hvor mange feriedager pengene henger på, er dekket i Ferie og virkedager.

TL;DR

  • Lovens minstesats for feriepenger er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget — knyttet til 25 virkedager ferie.
  • Arbeidstakere over 60 år får et lovfestet tillegg på 2,3 prosentpoeng oppå grunnsatsen.
  • 12 prosent gjelder bare når en tariffavtale eller praksis gir en ekstra ferieuke — det står ikke i loven.
  • 6G-taket begrenser bare 60-årstillegget — grunnsatsen gjelder hele feriepengegrunnlaget, uten tak.
  • Feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, senest én uke i forveien.
  • Ved fratreden forfaller alle opptjente feriepenger umiddelbart, også dette årets opptjening, som ellers ville vente til neste sommer.

Hvilken sats gjelder?

Arbeidstakeren har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (§ 10 nr. 2). Det er lovens minimum, og det følger lovens 25 virkedager.

12 prosent er ikke lovtekst. Satsen dukker opp der arbeidsgiver — gjennom tariffavtale eller egen praksis — gir fem ukers ferie, 30 virkedager, i stedet for lovens fire uker og én dag. Både Arbeidstilsynet og Altinn dokumenterer den som satsen som følger den femte uken. Den følger av regnestykket, ikke av loven: én ekstra ferieuke krever et tilsvarende påslag, ellers taper arbeidstakeren lønn.

Situasjon Sats Rettsgrunnlag
25 virkedager, lovens minimum 10,2 % Ferieloven § 10 nr. 2 — lovfestet
25 virkedager, arbeidstaker over 60 12,5 % § 10 nr. 2 + nr. 3, +2,3 pp — lovfestet
30 virkedager, fem uker etter avtale 12 % Ikke lovfestet — Arbeidstilsynet / Altinn
30 virkedager, arbeidstaker over 60 14,3 % Ikke lovfestet — Arbeidstilsynet / Altinn

Neste steg: finn ut hvilken sats dere faktisk er forpliktet til før dere velger en i lønnssystemet. Å betale 12 prosent uten tariffavtale eller skriftlig praksis skaper forpliktelsen gjennom handling.

Gjelder 6G-taket hele utbetalingen?

Nei — det gjelder bare én linje. Dette er den vanligste og dyreste feilen på hele området, og to gale lesninger er like utbredte.

  1. Å bruke 12,5 eller 14,3 prosent på hele grunnlaget, uten tak. Overbetaler alt over 6G.
  2. Å sette tak på hele feriepengesummen ved 6G. Underbetaler grovt — grunnsatsen berøres aldri av taket.

Selve tillegget på 2,3 poeng — feriepengene som følger av bestemmelsens eget første ledd — er det som holdes tilbake for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (§ 10 nr. 3). Grunnsatsen er ikke nevnt i den bestemmelsen.

Beregningen har derfor to atskilte linjer:

grunnbeløp   = feriepengegrunnlag × (10,2 % eller 12 %)   [uten tak]
tillegg      = min(feriepengegrunnlag, 6G) × 2,3 %        [kun over 60]
feriepenger  = grunnbeløp + tillegg

«Grunnbeløp» over betyr her feriepengene grunnsatsen produserer — ikke å forveksle med grunnbeløpet (G), folketrygdbeløpet 6G-grensen måles i.

G tas slik det sto 31. desember i opptjeningsåret (eller ved fratredelse), ikke slik det står i dag — se tabellen for gjeldende beløp.

Størrelse Beløp
Grunnbeløpet (G), fra 1. mai 2026 136 549 kroner
6G-taket 819 294 kroner

Neste steg: åpne 60-årsregelen i lønnssystemet og se om den gir én linje eller to. Én linje er feil uansett hvilken vei den bommer. Feriepengekalkulatoren skiller dem bevisst.

Hva inngår i feriepengegrunnlaget?

§ 10 nr. 1 bygger feriepengene på arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret — kalenderåret før ferieåret. Feriepenger utbetalt i 2026 opptjenes normalt på lønn utbetalt i 2025.

Loven lister uttrykkelige unntak:

  • Feriepenger som allerede er utbetalt. Feriepenger genererer ikke nye feriepenger.
  • Andel av nettoutbytte, typisk overskuddsdeling.
  • Faste godtgjørelser som løper uavhengig av fravær.
  • Naturalytelser, unntatt kostpenger.

Det første er det som går galt. Å glemme å trekke fjorårets feriepenger ut av årets grunnlag blåser opp hver beregning til noen oppdager det.

Og fordi grunnlaget bygges på forrige kalenderår, gir en som starter midt i året en langt mindre første sommerutbetaling enn lønnen tilsier — noe det er verdt å si allerede ved tilbudet, ikke i juni.

Neste steg: avstem årets feriepengegrunnlag mot fjorårets lønnsjournal, med feriepenger holdt utenfor. Den ene kontrollen fanger den vanligste oppblåsingsfeilen.

Når utbetales feriepengene?

§ 11 nr. 1: feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og arbeidstakeren kan kreve utbetaling senest én uke før ferien starter.

Mange norske arbeidsgivere samler hovedutbetalingen i juni fordi hovedferien normalt faller om sommeren. Det er en følge av regelen, ikke en egen lovfestet junifrist — og det er derfor selve feriemåneden utbetaler mindre enn en vanlig måned.

Neste steg: kontroller at ansatte som tar ferie utenfor sommerbolken likevel får utbetalt på siste lønningsdag før sin egen ferie — og ikke bare skyves inn i juniutbetalingen.

Hva skjer med feriepengene ved fratreden?

§ 11 nr. 3 er kategorisk. Når arbeidsforholdet opphører, utbetales alle opptjente feriepenger siste vanlige lønningsdag før fratreden.

Det omfatter feriepenger opptjent i inneværende kalenderår, som ellers ikke ville forfalt før neste sommer. To opptjeningsår må derfor kontrolleres før et sluttoppgjør går ut: det forrige og det løpende.

Neste steg: legg begge år inn i offboarding-sjekklisten. Dette er den enkeltposten som oftest mangler i et norsk sluttoppgjør.

Hvordan hjelper Taito.ai med dette?

Taito.ai, et people operations-system, setter opp og holder ved like grunnlaget for feriepengeberegningen — opptjeningsår, om den ansatte fyller 60 i ferieåret, og ferieretten — per ansatt.

Grunnbeløpet fastsettes på nytt hver 1. mai, så 6G-beløpet over er oppgitt med sin dato — sjekk gjeldende beløp hos NAV før du kjører en beregning. Satsene 12 og 14,3 prosent kommer fra tariffavtaler og bransjepraksis, ikke fra ferieloven, og er merket som det hver gang de opptrer.

Kilder

Ansvarsfraskrivelse

Taito.ai gir ikke juridisk, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Denne artikkelen er generell informasjon om loven slik den var på datoen over, ikke råd om din situasjon, og den erstatter ikke slik rådgivning. Satser og grenser endres. Sjekk med en kvalifisert rådgiver før du handler på noe her.

Ofte stilte spørsmål

Er feriepengesatsen 10,2 eller 12 prosent?
Loven sier 10,2 prosent. Ferieloven § 10 nr. 2 gir arbeidstakeren rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, og det er minimum for lovens 25 virkedager ferie. De 12 prosentene som siteres overalt står ikke i loven i det hele tatt. De gjelder der arbeidsgiver, gjennom tariffavtale eller egen praksis, gir fem ukers ferie — 30 virkedager — i stedet for lovens fire uker og én dag, og den ekstra uken trenger et tilsvarende påslag for at arbeidstakeren ikke skal tape lønn. Både Arbeidstilsynet og Altinn dokumenterer 12 prosent som vanlig praksis ved fem uker. For arbeidstakere over 60 kommer et lovfestet tillegg på 2,3 prosentpoeng, altså 12,5 prosent, og en over 60 på en femukersavtale havner på 14,3. Så 10,2 og 12,5 kommer fra loven; 12 og 14,3 kommer fra avtale.
Hvordan virker 6G-taket på feriepenger egentlig?
Det begrenser bare 60-årstillegget, aldri grunnsatsen — og å ta feil her er den dyreste feilen i norsk lønn. Ferieloven § 10 nr. 3 holder tilbake de feriepengene som følger av bestemmelsens eget første ledd, altså selve tillegget på 2,3 prosentpoeng, for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnsatsen er ikke nevnt i den setningen. Riktig beregning har derfor to linjer: grunnsatsen på 10,2 eller 12 prosent gjelder hele feriepengegrunnlaget uten tak, og de 2,3 poengene gjelder bare den delen av grunnlaget som ligger opp til 6G. To gale lesninger er like utbredte. Å bruke 12,5 prosent på hele grunnlaget gir overbetaling over 6G; å sette tak på hele feriepengesummen ved 6G gir grov underbetaling. Grunnbeløpet tas slik det sto 31. desember i opptjeningsåret, eller ved fratredelse, ikke slik det står i dag. Et lønnssystem som produserer én linje i stedet for to bommer uansett hvilken vei det bommer.
Hva inngår i feriepengegrunnlaget?
Ferieloven § 10 nr. 1 bygger feriepengene på arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, som er kalenderåret før ferieåret — feriepenger utbetalt i 2026 opptjenes altså normalt på lønn utbetalt i 2025. Loven lister deretter uttrykkelige unntak fra grunnlaget. Feriepenger som allerede er utbetalt teller ikke, fordi feriepenger ikke genererer nye feriepenger. Andel av nettoutbytte, typisk overskuddsdeling, er unntatt. Det samme er faste godtgjørelser som løper uavhengig av fravær, og naturalytelser, med uttrykkelig unntak for kostpenger. Feilen som gjøres oftest er å glemme å trekke fjorårets feriepenger ut av årets grunnlag, noe som blåser opp beregningen og må rettes når noen oppdager det. Fordi grunnlaget bygges på forrige kalenderår, gir en som starter midt i året en langt mindre første sommerutbetaling enn lønnen skulle tilsi — noe det er verdt å si allerede ved tilbudet i stedet for i juni. Avstem årets grunnlag mot fjorårets lønnsjournal med feriepenger holdt utenfor.
Når skal feriepengene utbetales, og hva skjer ved fratreden?
Etter ferieloven § 11 nr. 1 utbetales feriepengene siste vanlige lønningsdag før ferien, og arbeidstakeren kan kreve utbetaling senest én uke før ferien starter. Mange norske arbeidsgivere samler hovedutbetalingen i juni fordi hovedferien normalt faller om sommeren, men det er en følge av regelen og ikke en egen lovfestet junifrist. Fratreden har sin egen regel, og den overses ofte. § 11 nr. 3 er kategorisk: når arbeidsforholdet opphører, utbetales alle opptjente feriepenger siste vanlige lønningsdag før fratreden. Det omfatter feriepenger opptjent i inneværende kalenderår, som ellers ikke ville forfalt før neste sommer. Det er posten som glemmes oftest i et norsk sluttoppgjør, så kontroller feriepengegrunnlaget for både forrige og inneværende opptjeningsår før oppgjøret går ut. To opptjeningsår må altså gjennomgås ved hver fratreden, og det bør ligge som et fast punkt i offboarding-sjekklisten i stedet for å bero på at noen husker det.